kolur
substantiv
BØYNINGen; koluren, kolurer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koluren
ubestemt form flertall
kolurer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kolu:´r]
ETYMOLOGI
fra latin colurus, fra gresk kolouros 'korthalet, avhugget', som substantivert adjektiv
i flertall
BETYDNING OG BRUK
astronomi
storsirkel gjennom himmelpolene som skjærer ekliptikken enten i jevndøgnspunktene (jevndøgnskolur) eller
i solvervspunktene (solvervskolur)