kolumella
substantiv
BØYNINGen; kolumellaen, kolumellaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolumellaen
ubestemt form flertall
kolumellaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kolume´l:a]
ETYMOLOGI
fra latin columella 'liten søyle'
BETYDNING OG BRUK
botanikk
streng i midten av sporehuset hos bladmosene