Det Norske Akademis Ordbok

kolportere

kolportere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkolporterte, kolportert, kolportering
preteritum
kolporterte
perfektum partisipp
kolportert
verbalsubstantiv
kolportering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålpårte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk colporter, trolig til latin collum 'hals' og portare 'bære', eller via eldre fransk comporter 'bære omkring', av latin comportare 'bære sammen'
BETYDNING OG BRUK
1 
reise omkring og selge (bøker, viser e.l.), særlig for regning av et forlag
EKSEMPEL
  • kolportere bibler, traktater
2 
overført
 formidle (rundt omkring)
SITATER
  • missionens mark lå aldrig brak; thi guderne, som kolportertes, af presterne blev holdt i schak
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 125)
  • om en uke aapnes en ny bankierforretning i Paris for at kolportere guldet i Frankrike
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 92)
2.1 
muntlig
 fortelle, bringe, spre videre (en nyhet, et rykte)
SITATER
  • i nattens løb blev denne nyhed formodentlig kolporteret rundt paa Bjørnekaplandet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 479 1903)
  • [politikeren NN] var det også noe muggent med, hvilket jeg hermed kolporterer videre enda jeg har glemt hva det var
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 135 1976)
     | fra artikkelen «Om å vinne freden» (1948)
  • denne kritikken blir stadig oftere kolportert i partiorganene
     (Karsten Alnæs Sabina 269 1994)