Det Norske Akademis Ordbok

kolonitid

kolonitid 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tid, periode hvor en stat eller en gruppe stater har kolonier, eller hvor et landområde er koloni (ofte i bestemt form entall om tiden, perioden da mange europeiske stater hadde kolonier, fra rundt 1500 til tiden etter annen verdenskrig)
SITATER
  • helt fra den første kolonitid har grubedriften vært det fornemste i Mexico
     (Werner Werenskiold Jorden II 251 1934)
  • et par eksempler på spansk sølvsmedkunst i kolonitiden
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 211–212 1957)
  • Italia har fra sin kolonitid også satt et preg som ennå gjør seg gjeldende i visse land
     (Magne Baardseth Afrika 15 1964)
  • den siste kolonitiden (fra ca. 1880) [medførte] utstrakte og varige forbindelser mellom Europa og resten av verden
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge 21 1991)
  • diskrimineringen av fremmede kjenner vi igjen både fra Europas kolonitid og fra vår egen tids folkevandringer
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 55 1994)
  • det foreligger en lang rekke fatwaer fra kolonitiden som forbyr muslimer å ta europeisk statsborgerskap
     (Kari Vogt Kommet for å bli 50 1995)
  • blant gamle murbygninger fulle av historier om mangeårig slavehandel, kryddereksport og fordums kolonitider [i Stone Town på Zanzibar], er det lett å gå seg vill
     (Dagbladet 28.08.2011/Søndag/34)