Det Norske Akademis Ordbok

koloniherre

koloniherre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
stat som har tilegnet seg en eller flere kolonier
SITATER
  • de titusener av indonesere som slo følge med de nederlandske koloniherrer
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 109 1972)
  • etter 1500 ble habsburgerne koloniherrer i Nord-Italia
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 15 1997)
  • Malis tidligere koloniherre Frankrike sendte inn styrker og tok tilbake kontrollen [fra opprørerne]
     (NTBtekst 07.08.2013)
  • det gjenstår å se om politikerne i Asias eneste lusofone land [dvs. Øst-Timor] klarer å redde de gamle koloniherrenes språk ved hjelp av målrettede lover
     (Erika Fatland Sjøfareren 518 2024)
2 
borger fra en slik stat som befolker en koloni
SITAT
  • portugiserne i koloniadministrasjonen i Goa levde naturligvis, som koloniherrer alltid har gjort, i stor materiell velstand
     (VG 17.04.1962/2)