Det Norske Akademis Ordbok

kolon

Likt stavede oppslagsord
kolon 
substantiv
BØYNINGet; kolonet, koloner
UTTALE[ko:´lån]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin colon, til gresk kolon 'ledd, tarm, setningsledd'; samme ord som kolon (maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
skilletegnet :, brukt foran direkte tale og nærmere forklaringer (f.eks. i Han spurte: «Elsker du meg»?)
SITAT
  • overført
     
    jeg trodde skyvedørene skulle være et kolon, en port, men de var et punktum
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)