Det Norske Akademis Ordbok

kolokvinter

kolokvinter 
substantiv
BØYNINGen; kolokvinteren, kolokvintere
UTTALE[kolokvi´ntər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kolokvint med suffikset -er; grunnbetydning 'magestyrkende middel av frukten av kolokvint'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 dram
SITATER
  • du må da ha en liten kolokvinter, før du reiser hjem Elias
     (Matti Aikio Ginunga-gap 54 1907)
  • en liten kolekvinter og et slag kort for de gamle
     (Glåmdalen 1969/39/6/3)
  • det finnes dem som kunne trenge en trivelig bok og en ørliten kolokvinter i vintermørket
     (Klassekampen 19.12.2015/16)