kollokvium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kollokviet, kollokvier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kollokviet
ubestemt form flertall
kollokvier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålå´kvium], [kolå´kvium]
ETYMOLOGI
fra latin colloquium 'samtale'
BETYDNING OG BRUK
utdanning, som førsteledd i sammensetninger kollokvie-
øvelse, studium, gjennomgåelse i form av samtale mellom
studenter (og eventuelt universitetslærer) om emner fra pensum, vitenskapelige
problemer osv.
| jf. kollokviegruppe, kollokvierom
SITATER
-
det holdes kollokvier med gruppens medlemmer som innledere(Teknisk Ukeblad 1971/21/33/1)
-
den skarpt analyserende jenta fra kollokviene