Det Norske Akademis Ordbok

kollega

kollega 
substantiv
BØYNINGen; kollegaen, kolleger
UTTALE[kåle:´ga], [kole:´ga]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin collega 'embetsfelle'; se kol-
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv (og som man arbeider sammen med)
EKSEMPEL
  • diskutere med kollegene i lunsjen
SITATER
  • fra sin formandsplads bøiede [han] sig fremover mod sine kollegaer i direktionen
     (Alexander L. Kielland Fortuna 17 1884)
  • han omgikkes ingen av sine kolleger på fritida
     (Dag Solstad T. Singer 210 1999)
  • [han] tok et par dansetrinn, til stor forbauselse for kollegene i kontorlandskapet
     (Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
  • han hadde ingen venner, bare kollegaer
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 141 2015)
2 
person som arbeider innenfor samme fag eller har samme stilling som en selv
; fagfelle
EKSEMPEL
  • finansministeren har vært i møte med sine nordiske kolleger
SITATER
  • efter mine collegaer, d’hrr. forfatteres exempel
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 473)
  • [teateranmelderen har måttet] døie haard medfart af sine kollegaer
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 165)
  • danske fotballjenter har i år klart det som deres mannlige kolleger bare ser som en fjern drøm: Damelandslaget ble verdensmestere i fotball i Mexico
     (VG 17.09.1971/19)
  • Isaksen … snakket med en kollega ved Stockholmspolitiet i telefonen
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)