Det Norske Akademis Ordbok

collage

collage 
substantiv
BØYNINGen; collagen, collager
UTTALE[kåla:´ʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk collage 'oppklistring, liming', avledet av coller 'lime, klistre'
BETYDNING OG BRUK
1 
malerkunst
 bilde bestående av uensartede elementer, f.eks. papirstykker og tekstilbiter, klistret på samme bakgrunn
SITATER
  • collager, etsinger og gouacher
     (Aftenposten 1961/508/2/3)
  • en slags collage av utklipp fra melkekartonger
     (Stig Holmås Lampeskjermer LBK 1998)
2 
malerkunst
 teknikk benyttet for å lage collage
3 
overført
 noe som er satt sammen av ulike mindre bruddstykker til en mer eller mindre løst sammenhengende enhet eller helhet
SITATER
  • [ensemblet skulle] framføre en collage bestående av dikt og dramatiserte utdrag av en rekke kjente verker
     (Glåmdalen 1969/24/12/6)
  • man vekker nå engang ikke Hønefoss med collager
     (Stein Mehren Kunstens vilkår og den nye puritanismen 60 1974)
  • dekoren på selve bordflaten som består av et collage av eksotiske vinetiketter
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 226 1982)
  • senere klippet han [video-opptakene] sammen til en tre minutters collage
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)