kolkos
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kolkoset, kolkos eller kolkoser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kolkoset
ubestemt form flertall
kolkos eller kolkoser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kålkå:´s], [kå´lkås]
ETYMOLOGI
fra russisk kolkhoz, sammentrukket form av kollektivnoe khozyaistvo 'kollektivt gårdsbruk'
BETYDNING OG BRUK
om forhold i sovjetunionen
stort, kooperativt gårdsbruk
; (russisk) kollektivbruk
SITATER
-
de russiske teatergruppene som slo opp sin scene i fabrikker, verksteder og kolchoser(Sigurd Evensmo Flaggermusene 126 1949)
-
kolkozer og sovkozer fikk sine priser forhøyet med opptil 20 prosent(Dagbladet 1970/192/6/4)
-
de typiske kolkhos består av mindre enn fem hundre husholdninger, disponerer vel 30 000 mål åkerland, 35 traktorer, 500 kyr og vel 1000 svin, og én til to agronomer