kolje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koljen, koljer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koljen
ubestemt form flertall
koljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`ljə]
ETYMOLOGI
avledet av norrønt kol 'kull'; betegnelsen viser til den
mørke flekken på sidene
BETYDNING OG BRUK
1
især dialektalt og gastronomi
SITAT
-
jeg bestilte røkt kolje og slo meg ned ved vindusbordet