Det Norske Akademis Ordbok

kolise

kolise 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kolisen, koliser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolisen
ubestemt form flertall
koliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koli:´sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens fra et middelnedertysk kolīse, sammensatt av kol 'kull' og īsen 'jern'; jf. isenkram
BETYDNING OG BRUK
skomakerfag
 stålredskap som i oppvarmet tilstand brukes til å forme, pusse og sverte skosåler med
 | jf. pussholt
SITAT
  • på veggen var også anbrakt brettet med kolisene, en pen samling på en 18 stykker. Det var hælkoliser, randkoliser, koliser til å smykke ut sålekanten med … osv.
     (Liv Hilde Boe og Ingrid Lowzow Det gamle skomakeri 31 1989)