MODERAT BOKMÅLkola, kola, koling
preteritum
kola
perfektum partisipp
kola
verbalsubstantiv
koling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra månsing kola, trolig fra finsk kuolla 'dø'
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
kole vippen
(fra månsing kola vippen; vippen muligens fra svensk vipen 'det å ligge (på ryggen
med ansiktet i været)')
muntlig
dø
-
Bort med hele presteskrape’! ropte Ludendorf straks før han kola vippen(Smaalenenes Social-Demokrat 07.01.1938/3/4)
-
tenk om vi hadde kommet helt ned på platået og hadde «kola vippen» der nede og ikke kunne[t] komme hverken opp eller ned(Tønsbergs Blad 26.07.1997/8)