kole
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kolen, koler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolen
ubestemt form flertall
koler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:`lə]
ETYMOLOGI
av norrønt kola
BETYDNING OG BRUK
tranlampe av jern eller
stein, formet som en skål eller et beger, brukt i eldre tid
SITAT
-
fra Tønsberg er det bevart en liten firsidig kole med håndtak som er funnet i Storgaten 27