Det Norske Akademis Ordbok

kokse

kokse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkokset, kokset, koksing
preteritum
kokset
perfektum partisipp
kokset
verbalsubstantiv
koksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`ksə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av koks
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 fylle koks i (ovn)
SITAT
  • [han] reiste seg og begynte å kokse ovnen
     (Odd Eidem Uten fane 48 1939)
2 
især refleksivt og som verbalsubstantiv
 danne et hardt belegg av forbrenningsprodukter
SITATER
  • det ble [i utenbordsmotorene] ikke påvist koksing, stempelskjæring … eller slitasje som kunne føres tilbake til bestemte drivstoff
     (Rana Blad 24.05.1973/4/3)
  • en bilmotor som går mye med lav belastning, hvor stempelringer kokser seg fast
     (Østlands-Posten 31.07.2006/11)
  • [peisfyring] medfører at det kokser seg i pipa
     (Lofotposten 08.09.2011/8)