koks
substantiv
UTTALE[kåks]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kouwese, nedertysk kouse 'øse med skaft'; jf. nederlandsk kous 'skål', muligens fra litauisk
BETYDNING OG BRUK
1
skål (av stentøy eller metall) med hanker eller skaft
SITAT
-
en liden kox med fløde
2
dyp øse (av tre eller metall)