kokotte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kokotten, kokotter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kokotten
ubestemt form flertall
kokotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kokå`t:ə]
ETYMOLOGI
fra fransk cocotte, grunnbetydning 'høne' (i barnespråk);
avledet av coq 'hane'
BETYDNING OG BRUK
især om eldre forhold
kvinne som lever av sine flyktige elskovsforhold
SITATER
-
det [mekaniske] smil hos kokotten og hos skøgen
-
farverne, lille Rafael, det er dine veninder. De er som smaa smilende kokotter
-
at vise frem læggene sine … det gjorde bare kokotter og denslags(A-magasinet 28.07.1927/20)
-
din utuktige, ødsle kokotte!
-
alle hodene … kikker på kokotten