Det Norske Akademis Ordbok

koklement

koklement 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; koklementet, koklementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
koklementet
ubestemt form flertall
koklementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåkləme´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kokle 'kogle, trylle' med suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 trolldomskunst
SITAT
  • [de hadde] lært hende til at gjøre nogle kokklementer og kokkeras, saa de fik [trollungen] til at snakke
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 318 1879)