kokkerasje
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåkəra:´ʃə]
ETYMOLOGI
dannet til kokke (verb)
med endelsen -asje etter mønster av ord lånt
inn fra fransk, latin
BETYDNING OG BRUK
muntlig
det å lage mat
; arbeid som kokk(e)
SITAT
-
en kokke som kunne sin kokkerasje