kokke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kokken / kokka, kokker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kokken / kokka
ubestemt form flertall
kokker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`k:ə]
ETYMOLOGI
avledet av kokk
BETYDNING OG BRUK
kvinne som har til yrke å lage mat
; kvinnelig kokk
SITATER
-
hun tok i bruk alt hun hadde lært som kokke på de store herregårdene(Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
-
Bjørnson takket alltid kokka og tjenestejentene for god mat og servering(maihaugen.no 2012)