Det Norske Akademis Ordbok

koinsidere

koinsidere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkoinsiderte, koinsidert, koinsidering
preteritum
koinsiderte
perfektum partisipp
koinsidert
verbalsubstantiv
koinsidering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko-inside:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk coïncider, fra middelalderlatin coincidere 'falle sammen'; jf. prefikset ko-
BETYDNING OG BRUK
sammenfalle
; inntreffe samtidig