kohortativ
adjektiv
BØYNINGkohortativt 
nøytrum
kohortativt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kohå´rtativ]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk kohortativ, engelsk cohortative, til latin cohortatus, perfektum partisipp
av cohortari 'oppmuntre, oppfordre'; jf. suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
grammatikk, om verbs tempus, aspekt
oppfordrende