kogg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koggen, kogger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koggen
ubestemt form flertall
kogger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåg:]
ETYMOLOGI
muligens fra nederlandsk kaag 'mindre seilfartøy med én mast', jf. svensk (dialekt) kåg;
eller samme ord som kogge; jf. norrønt kuggr
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
åpen, forholdsvis bred robåt
; snekke
SITATER
-
hvalen tok koggen på slep(Tidens Tegn 1934/208/9/4)
-
koggen med Sabb-motoren