koff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koffen, koffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koffen
ubestemt form flertall
koffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåf:]
ETYMOLOGI
fra engelsk cuff
BETYDNING OG BRUK
biljardstøt med loddrett kø