koff
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koffen, koffer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koffen
ubestemt form flertall
koffer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kof:]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk cof, muligens fra gammelfransk coffe 'trau'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, om eldre forhold
mindre, flatbunnet en- eller tomastet seilfartøy med senkekjøl
og med bredt, avrundet for- og akterskip
SITATER
-
[en] rostocker kof
-
en hollandsk kof
-
kofferne er forsvundne, glansen er tabt