koer
substantiv
BØYNINGen; koeren, koere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koeren
ubestemt form flertall
koere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´er]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Kos, navn på øy i
Egeerhavet, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
innbygger av den greske øya Kos