kobbung
substantiv
BØYNINGen; kobbungen, kobbunger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kobbungen
ubestemt form flertall
kobbunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`b:oŋ]
ETYMOLOGI
omdannet av norrønt kúfungr
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
kobunger, rødskjæl (og) piggede isboller(Alexander L. Kielland Samlede Værker III 195)