koalisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; koalisjonen, koalisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
koalisjonen
ubestemt form flertall
koalisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koaliʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra fransk coalition, til latin coalescere 'vokse sammen'
BETYDNING OG BRUK
især politikk
(midlertidig) allianse, sammenslutning av stater, politiske
partier e.l.
; koalisjonsregjering
SITATER
-
det har hele tida vært min klare oppfatning at det største partiet i en koalisjon bør lede regjeringen(Anne Enger Lahnstein Grønn dame, rød klut 301 2001)
-
en koalisjon av England, Østerrike, de forente Nederlandene, Sverige, Spania, Savoie og flere tyske stater satte en stopper for [kong Ludvig XIVs drømmer] om å beherske Europa(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
regjeringen var en koalisjon mellom DNA [Arbeiderpartiet] og hjemmefronten(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)