koadjutor
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´adjutor]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin coadjutor '(biskopens) medhjelper'
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
katolsk hjelpebiskop (med etterfølgelsesrett)
| jf. generalvikar
SITAT
-
[Joseph Franz Mohr] studerte filosofi og teologi, ble presteviet i 1815 og koadjutor i Ramsau bei Berchtesgaden, deretter i Mariapfarr hvor han skrev den berømte julehymnen [dvs. Stille Nacht, heilige Nacht] i 1816(Klassekampen 11.12.2017/2)