Det Norske Akademis Ordbok

ko-ko

Likt stavede oppslagsord
ko-ko 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; ko-koet, ko-ko
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ko-koet
ubestemt form flertall
ko-ko
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koko:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av ko-ko (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
galelyd fra gjøk
SITATER
  • til sin forfærdelse faar [han] høre uhret begynde: «Kuh, kuh! Kuh, kuh! Kuh, kuh!
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 47 1896)
  • gjøkens glade og gjekkende ko-ko, selve vårens stemme
     (Ebba Haslund Født til klovn 100 1977)
  • ko-koene fra et gjøkur
     (Kyrre Andreassen For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges 225 2016)