Det Norske Akademis Ordbok

kny

Likt stavede oppslagsord
kny 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknyr, knydde, knydd, knying
presens
knyr
preteritum
knydde
perfektum partisipp
knydd
verbalsubstantiv
knying
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kny:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
formelt av norrønt knýja, sideform til gnýja 'larme, brake', jf. substantivet kny; med betydningspåvirkning fra norrønt gnyðja 'knurre, mukke', med sekundær skjerpelse kn-
BETYDNING OG BRUK
komme med et svakt utrop som uttrykk for smerte, uenighet, misnøye, protest
; mukke
; protestere
EKSEMPEL
  • finne seg i noe uten å kny
SITATER
  • jeg tør ikke kny
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 158 1879)
  • «Bernt» – advarede moderen. Han taug, men saa trodsig ud. «Knyr du?»
     (Jonas Lie Rutland 217 1880)
  • han [hadde] nok ikke vovet at kny
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 231)
  • [barn som] legger seg om kvelden uten å kny
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 5 1990)
  • det bevilges milliardsummer til operaen, og det er sjelden noen knyr
     (Elsbeth Wessel Wien 108 1999)
  • [jeg] aksepterte fengslingsforlengelsen uten å kny
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)