Det Norske Akademis Ordbok

knusk

knusk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knusken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knusken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knusk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hnjóskr, fnjóskr
BETYDNING OG BRUK
1 
tørket, svært lettantennelig sopp (brukt som opptenningsmiddel og blodstillende middel)
 | jf. knuskkjuke
EKSEMPEL
SITATER
  • da han fandt flint maatte han ogsaa finde en kote som han kokte i lut og gjorde knusk av
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 116 1917)
  • [han] tændte knusken med ildstålet og lagde på gruven
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 21 1919)
  • dialektalt og i nøytrum
     
    hun grov ildjernet frem av beltepungen, men knøsket maatte være blit vaatt og ha frosset
     (Sigrid Undset Korset 418 1922)
  • det er klart at en slik hytte måtte brenne som knusk
     (Dagbladet 1933/253/1/1)
  • dialektalt
     
    der [i størhuset] brente Karen og hennes tyende dagen lang så de slapp å bruke knøsk og fyrstål
     (Johan Falkberget Plogjernet (1956) 207)
  • strupen var tørr som knusk
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • varm eller sogar brennende tørr kjuke (knusk) ble lagt direkte på det blødende sår [som blodstillende middel]
     (Per Holck Norsk folkemedisin 165 1996)
  • Isak Sellanrå lærte sine barn å slå ild med flint og knusk
     (Inge Eidsvåg Den gode lærer i liv og diktning LBK 2005)
2 
tørt, lettantennelig materiale (i form av spon, kvister e.l.)
SITATER
  • henover havens vinterbidte mark laa høstens blade, krøllede som knusk
     (Olaf Bull Nye digte 69 1913)
  • føttene sank i tørrgress og knusk, hvert skritt lød som et peisbål
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)