Det Norske Akademis Ordbok

knuge

knuge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLknuget, knuget, knuging
preteritum
knuget
perfektum partisipp
knuget
verbalsubstantiv
knuging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knu:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt knoka 'slå med knokene, denge'; jf. middelhøytysk knochen, gammelengelsk cnocian 'banke', engelsk knock; se også knugende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
klemme hardt
1.1 
knytte (hendene) kraftig (i fortvilelse, raseri)
1.2 
klemme hardt med én eller begge hender
1.3 
holde hardt fast i
; presse kraftig (i hånden)
1.4 
refleksivt
 om hånd
 knytte seg hardt
1.5 
holde hardt og fast inntil seg
; omfavne, klemme kraftig
2 
trykke
2.1 
trykke, presse (hånden) kraftig (mot, noe)
2.2 
trykke, presse kraftig (inn mot noe)
2.3 
overført
 klemme
; trykke (ned)
; presse
2.4 
foreldet, sjelden uten objekt, med adverbet sammen
 trykkes
; knuses
2.5 
overført
 holde hardt (på)
3 
overført, om følelse, særlig av angst, nag, skam, eller om noe som skaper slik følelse
 ligge sterkt trykkende, engstende over
1 
klemme hardt
1.1 
knytte (hendene) kraftig (i fortvilelse, raseri)
SITATER
  • [hun] knuger sine hænder
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 194 1886)
  • [hun] knuget hendene nede i forklelomma
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
1.2 
klemme hardt med én eller begge hender
SITATER
  • hun greb og knuged sin mands haand tværs over den lilles seng
     (Amalie Skram Samlede Værker II 510)
  • hun knuket puten og stønnet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 151)
  • længe har du siddet taus, knuget mine hænder
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 19 1917)
1.3 
holde hardt fast i
; presse kraftig (i hånden)
SITATER
  • bispen knuger brevet i hænderne
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 90 1872)
  • han knuger kaffeglasset men mister en teskje i gulvet
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • de knuger hvert sitt glass vin i hånden
     (Maja Lunde Blå 342 2017)
  • jeg knuger lappen i hendene
     (Camilla Sandmo Jente (17) ikke savnet 187 2021)
  • jeg knuger mobilen mellom hendene. Abbas har ikke svart på meldingen jeg sendte
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 128 2022)
  • hun knuger fingrene fast rundt det varme glasset
     (Andrea Bræin Hovig Siste akt 8 2024)
1.4 
refleksivt
 
knuge seg
 om hånd
 knytte seg hardt
SITAT
1.5 
holde hardt og fast inntil seg
; omfavne, klemme kraftig
SITATER
  • da hun aapnet, blev hun grepet og knuget og kysset av en mand, som stod ute i loftsgangens mørke
     (Sigrid Undset Jenny 173–174 1911)
  • sitt knugende favntak
     (Bergljot Hobæk Haff Skjøgens bok 100 1965)
  • hun slår beina om ham og knuger ham mot seg med forbløffende lårmuskler
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 102 1985)
  • [mamma] knuger meg inntil seg. «Elsklingen min», hvisker hun
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 164 2022)
2 
trykke
2.1 
trykke, presse (hånden) kraftig (mot, noe)
SITATER
  • han kjendte en skjælven i sin krop og knuget sin haand mot hjertet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 64 1919)
  • han knuket hændene over stolryggen
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 68 1919)
2.2 
trykke, presse kraftig (inn mot noe)
SITATER
  • hun knugede hovedpuden ind til sit varme bryst i nætter fattige paa søvn
     (Alexander L. Kielland Fortuna 143 1884)
  • han knuger sig til barnets seng
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 94)
  • [hun] knuget sig ind til ham
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 135 1919)
  • presten … knuget ansiktet inn mot det våte håret [hennes]
     (Vibeke Løkkeberg Purpur 133 2002)
2.3 
overført
 klemme
; trykke (ned)
; presse
SITATER
  • alt knuges sammen mellem disse vægge
     (Henrik Ibsen Catilina 28 1875)
  • å, hvor knuged han mig ikke iknæ igår med sine hovmodige ord
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 170 1877)
     | ydmyket
  • [loft og vegger ville] knuge mig. Klemme mig flad som en flue –
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 229 1896)
  • her er ingen – bare selve livet, knuget mellom himmel og hav og jord
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 150 1986)
2.4 
foreldet, sjelden uten objekt, med adverbet sammen
 trykkes
; knuses
SITAT
2.5 
overført
 holde hardt (på)
SITATER
  • en kvinne som sitter med sammenknepne lår og knuger på hemmeligheter som alle andre har avslørt forlengst
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 289 1999)
  • det var umulig å vite hvilken versjon av sannheten hun gikk rundt og knuget på
     (Hilde Hagerup Lysthuset 155 2005)
3 
overført, om følelse, særlig av angst, nag, skam, eller om noe som skaper slik følelse
 ligge sterkt trykkende, engstende over
SITATER
  • mit bryst snart knuges, snart igjen fast sprænges
     (Andreas Munch Sorg og trøst 9 1856)
  • jeg har følt mig pint og knuget
     (Henrik Ibsen De unges forbund 40 1874)
  • bygge skamstøtter, der kan knuge ham
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 210)
     | jf. skamstøtte
  • Severin følte sig knuget af forventningsfuld angst
     (Amalie Skram Samlede Værker II 435)
  • dette har knuget mig nu i over et helt aar
     (Jonas Lie Faste Forland 95 1899)
  • en vanmaktfølelse knuger de karer, som ror
     (Johan Bojer Samlede verker IV 149)
  • hvad var det som hadde lagt sig over ham og knuket og trykket ham igaar?
     (Oskar Braaten Bams 252 1921)