knokkelfinger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
sjelden
benete finger
; finger i skjelett
SITATER
-
de lange tynne knokkelfingrer strittet ut til alle kanter
-
hvorfor gikk det såpass lang tid før Revisoren innfant seg. Før Ismannen banket på med sin knokkelfinger?(Aftenposten 06.02.1989/12)
-
slå huden og kjøttet løs fra hendene, banke på trommene med bare knokkelfingrene