knog
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; knoget 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knoget
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kno:g]
ETYMOLOGI
fra svensk knog
BETYDNING OG BRUK
muntlig, særlig blant anleggsarbeidere
hardt arbeid
; slit
SITATER
-
mange værbitte gamle rallarer husker [visene] som gode venner fra knoget i tunnelene(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1932/1/2/4)
-
han hadde kjøpt to sølvblanke lodd for større penger enn han noen gang kunne tjene sammen på ordentlig knog