knockout
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[nå´k:aot]
ETYMOLOGI
til knockout (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
boksing, om deltager i boksekamp
som er gjort kampudyktig, slått bevisstløs
EKSEMPEL
-
være knockout
SITAT
-
han følte sig nokså knockout i øieblikket, og det gikk virkelig litt rundt for ham
1.1
overført
som plutselig eller voldsomt settes ut av spill
SITAT
-
byens el-verk ble slått fullstendig knockout av [orkanen] «Andrew»(VG 27.08.1992/24)
2
i annen idrett
som er påført et stort nederlag
; slått ut