Det Norske Akademis Ordbok

knivstikker

knivstikker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knivstikkeren, knivstikkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knivstikkeren
ubestemt form flertall
knivstikkere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av knivstikke, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som stikker med (tolle)kniv i slagsmål
 | jf. stikker
SITATER
  • den eneste rolige i flokken var knivstikkeren
     (A-magasinet 26.05.1927/2 Andreas Haukland)
  • hun selv leste «Forbrytelse og straff» og så knivstikkere i alle kroker
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 45 1989)
  • en fremmed som både er knivstikker og Bastøygutt
     (Tove Nilsen G for Georg 33 1997)
2 
gullsmedfag
 knivlignende gravstikke
 | jf. stikker