knippel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knippelen, knipler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knippelen
ubestemt form flertall
knipler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kni´p:(ə)l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
tykk, tung kjepp, stokk, særlig brukt som slagvåpen
SITATER
-
de svinger kniplerne
-
overførtnu kan du piske meg med hånens knippel
2
i flertall, sjømilitærvesen, om eldre
forhold
to jernkuler, forbundet med en kort stang, brukt som kanonkuler,
særlig til beskytning av riggen på fiendtlig skip