Det Norske Akademis Ordbok

knertende

knertende 
adverb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knæ`rt(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forsterkende avledning av knert med suffikset -ende, etter mønster av presens partisipp av verb
BETYDNING OG BRUK
forsterkende, brukt foran adjektiv eller adverb som betegner noe lite, smått
 knøttende
; ørende
; bitte
SITATER
  • det var … bare Vilhelm som kaldte ham Knerten eller Dagfin Knert, fordi han holdt sig saa knertende tynd og liten
     (Nora Thorstensen Vimsen 5 1916)
  • ved foten av fjellet står slike ferdige steinmenn oppreist på rekke og rad som en armé av overjordiske, og en føler seg knertende liten når en nærmer seg dette fjellet
     (Thor Heyerdahl Aku-Aku 77 1957)