Det Norske Akademis Ordbok

kneik

kneik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kneiken / kneika, kneiker
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kneiken / kneika
ubestemt form flertall
kneiker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knæik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt knäik 'skarp sving på vei', dansk dialekt knæg 'knekk', eldre dansk kneg 'bøyning; trykk'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 bøyning
; knekk
SITAT
  • [dalen] gjorde en kneik paa sig
     (Olaf Benneche Villenskov 109 1905)
2 
kort, bratt (mot)bakke, især i vei
; bratt del av lengre bakke
EKSEMPEL
  • de strevde seg opp den siste kneika mot toppen
SITATER
  • opover veien like til toppen av kneiken
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 18 1933)
  • en tverbrat kneik
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 111 1858)
  • jeg trampede mig frem gjennem det tunge føre fra kneik til kneik
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 204 1903)
  • den store bilen … trakk seg sakte gjennom hårnålssvinger og opp kneiker
     (Kjersti Scheen Lik i lasta 20 2003)
  • med unntak av den aller første kneika var ikke stien bratt
     (Øivind Hånes Pirolene i Benidorm 69 2005)
3 
overført
 vanskelig, tung (forholdsvis kort) periode
; vanskelighet
SITAT
  • [låne]ordningen berget uten tvil bedrifter over en kneik
     (Per Kleppe Kleppepakke 258 2003)
UTTRYKK
over kneiken
 | over kneika
over det tyngste, de verste vanskelighetene
  • komme seg over kneiken
  • du er lykkeligere end jeg; du er kommen over kneiken
     (Arne Garborg Trætte Mænd 273 1891)
  • neste gang er det du som hjelper meg over kneika
     (Olav Njølstad Brennofferet 291 2005)