knas
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; knaset, knas 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knaset
ubestemt form flertall
knas
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna:s]
ETYMOLOGI
til knase
BETYDNING OG BRUK
1
tørr, sprø lyd (som) av noe som knekkes eller knuses
; knasende lyd
SITATER
-
da hørte jeg som knas i tørre kviste
-
blomstervasen og de andre prydgjenstandene gikk i golvet med knas og rabalder
-
plutselig lød et voldsomt knas. Noen hadde kollidert
2
lite stykke av noe knust
UTTRYKK
i knas
1
til knust tilstand
; til mange små, brutte stykker
-
gå i knas
-
slå i knas
-
[Servia våget] at kjøre sin gamle faders hjerneskal iknas(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 235)
-
spejlvæggen sprak i knas
-
hiv ham i knas mod bergvæggen
-
nødden [gikk] i knas
-
i knas vi tramped akren hans
-
[glasset] klaskedes i knas mod væggen
-
[vi hadde] kjørt en slæde i knas
-
iblant ble jeg overveldet av sorg, som om noe kostelig var gått i knas
-
farens longdrinkglass faller ned fra bokhylla og går i knas, med en sildrende lyd
2
overført, i uttrykk for at noe blir
gjort ende på, blir tilintetgjort e.l.
-
alt gikk i knas mellom Ruth og meg
-
min arroganse går i knas(Sven Kærup Bjørneboe Skjærgårdsmesse 139 2001)
-
familiedrømmen vår hadde gått i knas(Abid Raja Min skyld 168 2021)
i tusen knas
til fullstendig knust tilstand
; til svært mange små, brutte stykker
-
flasken … tok overhaling og deiste i gulvet og gikk i tusen knas
-
han kjenner hvordan han tråkker på potetgull som sprer seg i tusen knas(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
-
den blå koppen [trillet] ut mellom hendene hennes og gikk i tusen knas på gulvet(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)