Det Norske Akademis Ordbok

knas

Likt stavede oppslagsord
knas 
substantiv
BØYNINGet; knaset, knas
UTTALE[kna:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til knase
BETYDNING OG BRUK
tørr, sprø lyd (som) av noe som knekkes eller knuses
; knasende lyd
SITATER
lite stykke av noe knust
UTTRYKK
i knas
1 
til knust tilstand
; til mange små, brutte stykker
  • gå i knas
  • slå i knas
  • [Servia våget] at kjøre sin gamle faders hjerneskal iknas
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 235)
  • spejlvæggen sprak i knas
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 66)
  • hiv ham i knas mod bergvæggen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 81)
  • nødden [gikk] i knas
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 47 1879)
  • i knas vi tramped akren hans
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 106)
  • [glasset] klaskedes i knas mod væggen
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 180 1900)
  • [vi hadde] kjørt en slæde i knas
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 65 1903)
  • iblant ble jeg overveldet av sorg, som om noe kostelig var gått i knas
     (Ebba Haslund I mangel av sverd 19 1995)
  • farens longdrinkglass faller ned fra bokhylla og går i knas, med en sildrende lyd
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
2 
overført, i uttrykk for at noe blir gjort ende på, blir tilintetgjort e.l.
  • alt gikk i knas mellom Ruth og meg
     (Jon Michelet Farvel til en prins 90 1993)
  • min arroganse går i knas
     (Sven Kærup Bjørneboe Skjærgårdsmesse 139 2001)
  • familiedrømmen vår hadde gått i knas
     (Abid Raja Min skyld 168 2021)
i tusen knas
til fullstendig knust tilstand
; til svært mange små, brutte stykker
  • flasken … tok overhaling og deiste i gulvet og gikk i tusen knas
     (Anne-Cath. Vestly Aurora i blokk Z 74 1966)
  • han kjenner hvordan han tråkker på potetgull som sprer seg i tusen knas
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
  • den blå koppen [trillet] ut mellom hendene hennes og gikk i tusen knas på gulvet
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
mest muntlig
 knask