Det Norske Akademis Ordbok

knarr

Likt stavede oppslagsord
knarr 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; knarren, knarrer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knarren
ubestemt form flertall
knarrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knar:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt knǫrr
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i norrøn tid
 større (handels)skip med seil
SITATER
  • i havnen der lå en stor knarr, som var kommet fra Øyr
     (Hallvard Lie (red.) Islandske ættesagaer I 56 1951)
  • knarrer kom østenfra, kamp-lystne, med gabende hoveder
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 69)
  • [et av jorsalfarernes skip seilte] en knarre tværtover
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 104)
  • en stor knarre, der just skulde til at lette
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 20 1899)
  • i middelalderen seilte knarrene langt oppover [Loelva]
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
  • tett i tett lå skipene ved bryggene, knarrene med sine åpne lasterom midtskips
     (Torill Thorstad Hauger Måne over Eikaberg 170 1998)
  • både langskip og knarrer var klinkbygget
     (Kristin Bech Fra englisc til English 115 2016)
     | jf. klinkbygge
2 
seiling
 en type mindre seilbåt for tur- og konkurranseseiling
SITAT
  • Finn og kameratene dukker opp, litt blingsete alle tre, etter vorspielet ombord i knarren
     (Bjørg Vik Poplene på St. Hanshaugen 268 1992)