knarpe
verb
BØYNINGknarpet, knarpet, knarping 
preteritum
knarpet
perfektum partisipp
knarpet
verbalsubstantiv
knarping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kna`rpə]
ETYMOLOGI
avledet av knarp
BETYDNING OG BRUK
særlig om åkerrikse
frembringe tørr, skrapende og riksende lyd
SITAT
-
akerriks knarped ikke heroppe; den hørte dalen til