knakk
substantiv
BØYNINGet; knakket, knakk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
knakket
ubestemt form flertall
knakk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knak:]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til knakke
BETYDNING OG BRUK
1
det å knakke (en enkelt gang)
SITAT
-
Netta [våknet] op ved et knak i bordet
2
kortspill
hasardspill hvor spillerne
knakker i bordet for å vise at de spiller sine kort
EKSEMPEL
-
spille knakk