knøl
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; knølen, knøler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
knølen
ubestemt form flertall
knøler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[knø:l]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tung, vrien trekloss
; klump
2
særlig som sisteledd i sammensetninger
tung, klossete, slampete mann
| jf. bondeknøl
SITAT
-
kålhue, … suppegjøk og knøl. Disse betegnelsene anvendes … hyppig på enkelte lærere(Lars Saabye Christensen Norske stiler LBK 2012)