kløkk
substantiv
BØYNINGen; kløkken, kløkker eller kløkk 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kløkken
ubestemt form flertall
kløkker eller kløkk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kløk:]
ETYMOLOGI
til kløkke
BETYDNING OG BRUK
1
frykt
| jf. skogredsel
SITAT
-
en aarfugl [fløy] op like foran benene paa ham, og han skvat saa han hikstet … kløkken var kommet i ham
2
dialektalt
støkk
UTTRYKK
sette (en) kløkk i
-
det [skulle] sætte en slik kløk i ham, at han ordentlig kjendte det som en knude under bringen| jf. sette