klåtre substantiv BØYNINGen; klåtren, klåtrer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall klåtren ubestemt form flertall klåtrer UTTALE[klå`trə] ETYMOLOGI avledet av klåte BETYDNING OG BRUK dialektalt utvekst, knute (især på krøtterhud, løvtrestamme)
