klåtre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klåtren, klåtrer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klåtren
ubestemt form flertall
klåtrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klå`trə]
ETYMOLOGI
avledet av klåte
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
utvekst, knute (især på krøtterhud, løvtrestamme)