Det Norske Akademis Ordbok

klubbe

Likt stavede oppslagsord
klubbe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklubbet, klubbet, klubbing
preteritum
klubbet
perfektum partisipp
klubbet
verbalsubstantiv
klubbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klu`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av klubbe (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
slå, banke med klubbe
1.1 
mest muntlig, overført
 gi (et) kraftig(e) slag
; delje
SITAT
UTTRYKK
klubbe til noen
klappe til noen
  • de var ikke langt fra å klubbe til hinannen
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 40 1929)
  • dette tolket dørvakta som om han hadde fått en innbydelse til å klubbe til indieren midt i skallen
     (Jon Michelet En midtvinternatts drøm 60 1988)
2 
om ordstyrer, president e.l.
 bruke klubbe for å påkalle oppmerksomhet, skaffe ro, kalle en taler til orden
SITATER
  • spetaklet [blant vitnene] fortsetter … Dommeren klubber kraftig
     (Morgenbladet 1931/53/3/2)
  • formannen klubbet
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 72 1958)
  • jf.
     
    hans siste litografi … ble klubbet til 14 000
     (Lotta Elstad Et eget rom 94 2014)
2.1 
avbryte, kalle til orden (en taler, debattant)
SITAT
  • [NN] blir klubbet av præsidenten
     (Morgenbladet 1928/102/4/2)
UTTRYKK
klubbe ned (en taler)
frata (en taler) ordet (ved bruk av klubben)
  • etter å ha blitt klubbet ned gjentagne ganger under rettssaken av dommeren, satte Blindheim seg ned og sa ikke mer
     (Oddmund H. Hammerstad Oppgjør 132 1997)