klubbe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; klubben, klubber 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
klubben
ubestemt form flertall
klubber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klu`b:ə]
ETYMOLOGI
av norrønt klubba
BETYDNING OG BRUK
1
mer eller mindre hammerformet redskap, som oftest av tre,
som består av et tykt og kraftig (firkantet eller tønneformet) hode
på skaft, brukt til å banke eller slå med, i eldre tider brukt som
stridsvåpen
| jf. golfklubbe og kølle
SITATER
-
Olaf [Hellig-Olav] gav Thor en sexer med klubben
-
[Mumle] slog med klubben, saa hovederne trillede af [trollet]
-
her ble geværkolber brukt som klubber, det ble kjempet med bajonetter, sabler og ladestokker, eller med bare never(Karl Jakob Skarstein Til våpen for det nye land 139 2001)
2
liten (metall)hammer, brukt av ordstyrer, president e.l.
til å banke med for å påkalle oppmerksomhet eller for å kalle talere
til orden
| jf. klubbe (verb)
EKSEMPEL
-
bruke klubben
SITAT
-
klubben [falt] med et voldsomt brak mot bordet
3
overført
stor neve
4
fiske
stort flytholt (vanligvis
omkring 80 cm langt og 20 cm bredt) med et trestykke (spjell) tvers
igjennom